Recap av sesongen 2017/2018

Hei igjen!

Sesongen 2017/2018 var på en måte comeback season ettersom jeg var skadet nesten hele sesongen før (2016/2017). Jeg fikk ikke den beste oppladningen under sommeren, og begynte derfor sesongen ganske sent.

Første halvdel
I september en gang begynte ting å gå bra på treninger. Jeg gikk mange fine løp, og jeg følte jeg endelig var tilbake i flytsonen. Jeg hadde to prøveløp i Norge før jeg dro til Bulgaria. I Sofia var ikke kortprogrammet bra, men i friløpet gikk det veldig fint. Jeg var så glad! Jeg kom på 5.plass og fikk med meg rankingpoeng.
IMG_2216

Etter jeg kom hjem, begynte det å gå dårlig på trening. Det gikk også dårlig i konkurransen i Innsbruck, men jeg fikk veldig godt betalt i programkomponenter i friløp. Av en dommer hadde jeg fått én score på 6.75 og resten mellom 7.00 -7.50! Så til tross for at teknikken uteble, så syntes dommerne at jeg gikk fint på skøyter. Det var noe positivt jeg kunne ta med meg hjem.

I Zagreb gikk det enda verre i begge programmene. Det var først etter konkurransen jeg skjønte at det ikke gikk bra med meg. Jeg trodde jeg var nervøs på grunn av konkurransen, men da jeg spiste frokost dagen etter var jeg like nervøs. Jeg håpet ting ville bli bedre bare jeg kom meg gjennom desember. På landslagssamlingen rett før juleferien gikk det overraskende bra. Jeg gikk et feilfritt kortprogram, og jeg fikk høre at det så ut som om jeg var i form.

NM
Målet i NM var å gjøre det bedre enn i Zagreb. Jeg hadde vært syk uken før, og selv om kortprogrammet og friløpet ikke var helt topp, så var det et steg i riktig retning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Foto: Ørjan Dalseth

Nordisk
Før avreise hadde jeg også slitt en del på trening, men på første trening i Rovaniemi så begynte det endelig å flyte igjen. I kort trodde jeg det hadde gått veldig dårlig. Jeg var så skuffet fordi jeg følte jeg hadde mislyktes igjen, men så fikk jeg poengene mine og innså at det var sesongbeste og ikke så langt unna VM-kravet.

Høydepunktet – friløpet
Timene før var jeg pissnervøs, og jeg husker at jeg tenkte at det nesten ikke var noe gøy lenger. Idet jeg kom ut på isen under oppvarming så forsvant alle nervene og alle tankene. Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles, men det er akkurat som om jeg visste at dette kommer jeg til å mestre. Det gjorde jeg også. Jeg gikk et av mine beste løp noensinne og fikk personlig beste. I «kiss and cry» så gråt jeg da jeg fikk vite at poengene holdt til VM-kravet i friløp. Det er slike øyeblikk jeg lever for! Jeg fikk ny pers med 143,98 poeng og ble nr. 4!

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s